Langtidshevet brød

Har du hørt om langtidsheving? Det har nemlig mange fordeler både for tarmen og for næringsopptaket i kroppen din. Her kan du lese litt hvorfor og få med en oppskrift du kan teste ut 😀

Denne oppskrifta gir 2 store eller 3 små brød:

600 g siktet speltmel (evt. siktet hvete)
300 g sammalt spelt/emmer (evt. annet grovmalt korn)
100 g linfrø
150 g havregryn
50 g sesamfrø
50 g chiafrø
1 ss fiberhusk (kan sløyfes, men anbefales da det forhindrer at brødene smuldrer opp)
1 ts gjær
1 l vann
2 – 4ss kaldpresset olje ? oliven eller raps

Når du skal langtidsheve vil det si at du på en måte bløtlegger korner du bruker slik at fytinsyren brytes ned. Fytinsyren brytes ned ved hjelp av et enzym kalt fytase, dette enzymet aktiveres ved bløtlegging.
Korn og frø er laget for å passere mest mulig ufordøyd gjennom fordøyelsessystemet, slik at de kan fraktes til nye lokaliteter og spire etter å ha vært gjennom fordøyelseskanalen til dyr. De inneholder derfor “antibeitestoffer” som gjør dem vanskelige å fordøye. Korn/frø trenger å overleve fram til de begynner å spire, og de inneholder forbindelser som hindrer enzymaktiviteten som starter spiring (fram til de befinner seg i riktige forhold). Disse forbindelsene hindrer også enzymaktivitet i fordøyelsessystemet vårt – som fører til at næringsstoffene ikke kan tas opp i særlig stor grad.

Jo grovere kornet er jo mer fytinsyre er det og jo større grunn for å bløtlegge.
Fytinsyre kan også binde seg til tarmveggen og gjøre skade på selve tarmen. 

Ved bløtlegging blir kornet som nevnt lettere å fordøye men næringen fra kornet blir også lettere tilgjengelig. Jern, magnesium og sink som er mineraler vi gjerne vil ha tilgang på for å unngå symptomer og plager som kommer ved lave verdier.
Det meste kan bløtlegges, det være seg korn, frø, nøtter, belgfrukter, tørka frukt og planter som hirse og quinoa.

Bløtlegging er enkelt og krever kun litt planlegging. 
Kok opp vann i en vannkoker, la det kjøle seg ned til ca 40 – 45 grader. Ha i en ts eller to med eddikk eller sitronsaft for å aktivere fytasen. Så heller du over nok vann til å dekke, kornet, frukten, frøene eller nøtter. La det stå på benken i 8 – 12 timer før du heller av vannet. Deretter bruker du matvaren din på samme måte som du ville brukt den ellers uten bløtlegging, men nå med mye større verdi for kroppen din. Nøtter kan etterpå tørkes i ovnen på svak varme.

Men tilbake til brøddeigen da.
Til vanlig bruker man en pakke gjær, her er det redusert til 1 ts. Det er fordi den langtidshever. Vannet du bruker skal også være kalt, ikke varmt som ved mange andre oppskrifter.
Bland sammen som en vanlig brøddeig, gjær, tørt og vått – olje til slutt.
Når du er ferdig med langtidshevingen for eksempel morgenen etter har du deigen over i brødformer som vanlig og lar de etterheve der som vanlig ca 1 time.
Stek på 225 grader midt i ovnen i 30 minutter, snu brødene ut av formen og la de steke uten brødform de siste 15 minuttene. Da blir brødet godt og passe sprøtt 🙂