Barn og sukker – en oversikt

Denne oversikten er satt sammen fra en undersøkelse gjort via
Avd. for ernæringsvitenskap ved UiO, i samarbeid med Mattilsynet, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet.

  • Sukkerinntaket øker med alder blant barn og unge.
    Ungkost 3 (2015-16) viser et gjennomsnittlig inntak av tilsatt sukker på:
    • ca. 30 gram per dag blant 4-åringer,
    • ca. 50 gram per dag blant 4. klassinger (9-åringer) og
    • ca. 60 gram per dag blant 8. klassinger (13-åringer). 
  • Det var ingen signifikant forskjell i sukkerinntak mellom gutter og jenter.
  • Norkost 3 (2010-11): inntak av tilsatt sukker på ca 40 gram per dag blant voksne. Menn hadde signifikant høyere inntak enn kvinner; hhv 48 g/d og 36 g/d.

Metode og svarprosent.
Ungkost: 3-4 dagers registrering i matdagbok (internettbasert). Litt over 50% svarprosent for skolebarna. Kun 20 % deltakelsesprosent for 4-åringer,  som derfor ikke nødvendigvis er representative for gruppen av 4-åringer i sin helhet. Likevel ikke grunn til å tro at situasjonen i den generelle populasjonen av 4-åringer skulle være mer fordelaktig.
Undersøkelsen er gjennomført av Avd. for ernæringsvitenskap ved UiO, i samarbeid med Mattilsynet, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet.

Norkost: 18-70 år. 2x 24-timers kostintervju per tlf med minst 4 ukers mellomrom.

Svarprosent: 37

Undersøkelsen er gjennomført av Avd. for ernæringsvitenskap ved UiO, i samarbeid med Mattilsynet og Helsedirektoratet.

Sukkerkilder i kostholdet til barn og unge – saft/brus med sukker

  • Største sukkerkilder i barn og unges kosthold er saft/brus med sukker og søtsaker.
  • Ifølge Ungkost 2015-16 blant 4-åringer, 4. og 8. klassinger øker inntaket av saft/brus med sukker med alder blant barn og unge.
  • Gjennomsnittlig inntak av «saft/nektar/brus med sukker»:
    • 4-åringer – 56 g/d  tilsvarer ca. 0,6 dl/dag
    • 4. klassinger  (9 år) – 145 g/dag tilsvarer ca. 1,5 dl/dag
    • 8. klassinger (13 år) – 204 g/dag tilsvarer ca. 2 dl/dag
    • 8.klassinger: Guttene hadde høyere inntak av saft/brus med sukker enn jentene, hhv. 231 g/dag blant guttene og 179 g/dag blant jentene.

Til sammenligning – Norkost 2010-11 blant voksne

Gjennomsnittlig inntak av «saft/brus mv med sukker»:
Menn 167 g/dag, kvinner 86 g/dag, dvs henholdsvis ca 1,7 dl og 0,9 dl pr dag.

Hvis du spiser 100 g godteri hver lørdag i ett år, får du i deg en sukkermengde tilsvarende 1300 sukkerbiter. Siden en sukkerbit veier ca 2 gram, tilsvarer denne mengden sukkerbiter 2,6 kg sukker!

100 g smågodt tilsvarer ca 10 biter godteri, men størrelsen på bitene kan variere mellom ulike typer godteri.

Smågodt 3 ganger i uka (100 gram) i ett år tilsvarer 3 900 sukkerbiter.

100 g smågodt tilsvarer ca 10 biter godteri, men størrelsen på bitene kan variere mellom ulike typer godteri.

3900 sukkerbiter tilsvarer 7,8 kg sukker og gir 31 200 kalorier.

Sukkerinnhold (tilsatt) i henholdsvis (fra venstre):

  • 1 muffins (ca 100 g) – ferdigpakket; tilsatt sukker her tilsvarer sukkermengden i 12 sukkerbiter
  • 3 safarikjeks: tilsatt sukker her tilsvarer sukkermengden i 5 sukkerbiter
  • 1 hvetebolle (ca 80 g): tilsatt sukker her tilsvarer sukkermengden i 4 sukkerbiter

Rein styrke – superpillen til store og små!

//Affilatelenke

Flere spør meg om hvilken kostholdsfilosofi jeg har, hva jeg kaller kostholdet mitt osv. Jeg kaller det for balanse ( statera ) fordi det fins svært få NEI i mitt kosthold, om det fins noen i det hele tatt!
Det jeg er opptatt av er at maten vi spiser skal være næringsrik, den skal bidra med noe fornuftig i kroppen! Ofte ser jeg tilbake på hvordan generasjonene før oss har levd, for vår moderne mat med lange ingredienslister, mye hokkus pokkus og fjas i er ikke for meg å regne som ren, næringsrik mat.

Særlig ser jeg på dette med livsstilssykdommer og psykisk helse som idag er et stort problem for oss! Hos urfolket var ikke dette tradisjonelt sett noe problemer, urfolket levde mer i takt med naturen og hadde ikke den type stress som vi lever med idag.

Fortsett å lese «Rein styrke – superpillen til store og små!»

Hvorfor trenger vi fett i kostholdet?

Kosthold er og vil nok bli forvirrende, og grunnen er nok at det fins så mange råd og meninger rundt temaet. Selv jeg blir oppgitt og forvirret fra tid til annen, men det som hjelper da er å finne fakta, logiske holdepunkter og bruke fornuften å gjøre seg opp en mening.

Det kommer stadig inn spørsmål knyttet til fett, fett i oppskrifter, om man bør velge magre produkter, helmelk eller ekstra lettmelk, fett og vektnedgang osv.
Så jeg tenkte å presentere litt fakta for deg idag, hvorfor bør vi egentlig ha fett i kostholdet vårt?

Fortsett å lese «Hvorfor trenger vi fett i kostholdet?»

Sesammelk – rik på jern og kalsium!

Sesammelk er utrolig enkelt og lage, ikke minst er den næringsrik og god!
Når babyen kommer til 6 måneders alderen er jernlagrene ganske tomme, det er på tide å begynne å introdusere annen mat og drikke enn morsmelk / morsmelk erstatting.

Sesamfrø er rike på både jern, kalsium, proteiner, kalium, magnesium, fosfor, selen og sink og vitaminene B og E . Men for små barn kan disse frøene være noe vanskelig å spise, fordøye og kanskje like.
Da kan løsningen være sesammelk!

Fortsett å lese «Sesammelk – rik på jern og kalsium!»

5 ting du gjør som ødelegger for livsstilsendringen din

En diett er fristende for mange fordi den har en utløpsdato. En slags utløpsdato som gir deg inntrykk av at du enkelt kan følge denne strikse, passe grusomme og ensformige planen i en tidsgitt periode før du kan gå tilbake til det behagelige livet du lever nå og kjenner godt til. Ja, da er det lett å hive seg med.

Blir det derimot snakk om en LIVSSTILSendring er det mange som kvier seg. Hvor lenge skal man drive med dette? Fins det ingen faste rammer, fasit eller en streng plan som setter kjepper i hjulene for bursdagen du skal i om 2 uker ( som gjerne gjør at du kan utsette hele greia fordiii du skal i bursdag )?

Kanskje har du kommet deg over kneika og begynt med en livsstilsendring, du har tatt tak, du er klar – mer klar enn noen gang før men så skjer dette. De 5 vanligste tingene vi gjør som ødelegger for egen livsstilsendring.

Fortsett å lese «5 ting du gjør som ødelegger for livsstilsendringen din»