Kostholdsendring og diabetes type 1

Du som har diabetes type 1 kan ikke lengre produsere insulin, din bukspyttkjertel gjør ikke jobben. Så du må tilsette insulin. Insulin er helt nødvendig for at kroppen vår skal fungere. Men hvor mye insulin du setter har noe å si for hvor godt kroppen funker.

Jo mer insulin kroppen har behov for jo mer må man produsere eller tilføre.
Det som skjer over tid om denne mengden insulin er for stor er at man kan bli insulinresistens. Ja, også du med diabetes kan bli resistens mot det insulinet du tilfører.
Fordi – kroppen blir liksom litt immun mot fornuftige mengder insulin for å gjøre jobben. Det er som at insulinet begynner å virke dårligere. Før trengte du bare 4 enheter for å frakte frokosten trygt gjennom kroppen, så trenger du 5, nå er du oppi 8.
Har du hatt diabetes 1 siden tidlig alder merket du kanskje dette da du møtte puberteten og måtte øke insulin dosen din, den tidligere mengden insulin virket ikke like godt.

Er du overvektig i tillegg til diabetes 1 har du enda større sannsynlighet for å ha insulinresistens.

Insulinresistens betyr enkelt at insulinet tilført kroppen din ikke virker like effektivt.

Insulin er også et fettlagrende hormon, så for deg med diabetes og overvekt blir dette en hel kamp! En ond sirkel om du vil.

Hvordan gå fra mye karbo til moderate mengder når du har diabetes?

Fra diabetesforbundet blir man lært å spise lite og ofte, regulere blodsukkeret med karbohydrater.
Dette er noe av det mest tullete jeg hører.

Det er enkel lærdom at karbohydrater gir blodsukker, og er den matgruppen vår som øker blodsukkeret mest. Langsomme gir rask økning og noe langsommere fall mens raske karbohydrater gir rask stigning og raskt fall i forhold til fett som gir stabilitet og proteiner som gir rolig stigning og langsomt fall.

En diabetiker er avhengig av et stabilt blodsukker, minst mulig høye topper og færrest dype fall. Å spise lite og ofte gir mye svingninger, for hver matbit som går inn så går blodsukkeret også, særlig når disse matvarene er karbohydrater.

Opp og ned, høyt og lavt. En berg og dalbane. Inn med insulin, mer, mer og mer. Til insulinet begynner å miste sin effekt, større doser, oftere, mer.

En diabetiker er utsatt for flere sykdommer og plager enn andre, blant annet betennelser.
Høye doser insulin har en påvirkning på økt betennelser.
Demp insulin mengden og demp betennelser. Vinn – vinn.

Det du kan gjøre –
Mål blodsukkeret før og etter mat.
10 min etter mat, 30 min etter mat og 1,5 time etter mat den første tiden.

Stress og dårlig søvn øker blodsukkeret så sørg for å få 7 – 8 gode timer med søvn, på natten. Håndter stress, snakk traumer, bekymringer og test ut en form for stress håndtering – mindfullnes, trening, hagearbeid eller baking for eksempel.

Kutt først ut sukker, deretter hvetemel, så melkeprodukter.
Sukker kan erstattes med fiber sirup, stevia dråper eller yacon sirup.
Hvetemel kan erstattes med spelt, havre, mandel og nøttemel.
Melkeprodukter erstattes med stor fordel til plantebasserte produkter som havremelk og mandelmelk, oatly har mange gode produkter.

Grunnen til disse kuttene er sukker gir rask stigning i blodsukkeret og krever mye insulin – insulin du ikke har og insulin som bør reduseres når det ikke trengs.
Hvetemel fordi det er næringsfattig og gir raske stigninger i blodsukkeret og krever mye insulin – du trenger næringsstoffer og ønsker å holde blodsukkeret stabilt for å holde betennelser i sjakk og styrke kropp og immunforsvar.

Melkeprodukter fordi de ofte inneholder en del melkesukker, melkesukker er vist å kreve større mengder insulin for og fraktes fra blodet enn andre typer sukker så diabetikere bør være litt obs på melkeprodukter.
I tillegg er det mange med diabetes som har lekk tarm, der tarmen rett og slett trenger litt pleie for å opprettholde god fordøyelse og godt næringsopptak. Melkeprodukter kan fort irritere fordøyelsen og skape intoleranse, ofte ses melkeintoleranse som et ekstremt sug mot melkeprodukter, kanskje opplever du å måtte drikke 1 liter melk per dag eller mer, får plutselig løs mage, er plaget med oppblåst mage – dette er et tegn på at du bør unngå melk.
I tillegg vil kroppen ha gleden av å variere kostholdet med å øke mengden plantebassert, en enkel måte er å bytte melken.

Tenk på frokosten din, fra natten er du i faste. Mål blodsukkeret ditt når du står opp. Ligger du mellom 3,7 – 5,5 ligger du godt ann.
Test ut protein rundstykker, omelett, brisk knekkebrød, fett kaffe, valentus kaffe / kakao, mandelgrøt, chia pudding, smoothie med gode fett og proteinkilder.

Til middag øk mengden grønnsaker.

Tenk på hva du drikker. Juice og brus skal bort.

Havregrøt til kvelds, toppes med blåbær, gresskarkjerner og kanel, kokt på kokosmelk, med en eggeplomme i, godt med smør (ekte meierismør eller raps kokos) og søt til med stevia dråper.

Tilskudd – magnesium spray 10 – 20 spray per dag, san omega 3 2 ss per dag for autoimmun sykdom og san biota 825 in flame.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *