Depresjon hos mor

Jeg ønsker å dele et sårt og kjært tema med dere, depresjon hos gravide og nybakte mødre. 

I forbindelse med folkehelseuka er det nå mye fokus på psykiske lidelser i samfunnet. Noe som er vel så bra, og jeg virkelig krysser fingrene for at flere gode tiltak kommer på banen innen kort tid. 

Jeg er en av de som fikk fødselsdepresjon, der ingen så tegnene. Hadde tiltakene vært på plass for 5 år siden hadde jeg kanskje sluppet. Ikke bare jeg, men min familie.  

Depresjon og angst er den hyppigste alvorlige komplikasjoen ved svangerskap og fødsel.
Idag utføres det ofte en screening av mor på 6 ukers kontroll. Screeningen skal fange opp symptomer på depresjon, har du score under 12 er du safe.
Thats it.
Hva om du har 11?
Hva om du er på “lånt” energi de første 6 – 12 ukene etter fødsel?

De fleste av oss tåler en dårlig periode med søvn og perioder med mye stress. Det et når disse periodene blir lange det begynner å gå på helsa løs.

Hvorfor blir det ikke tatt en slik screening av far?
Hvorfor blir det ikke tatt flere slike screeninger gjennom de to første årene som foreldre?

Også fedre kan få fødselsdepresjon.
Fødselsdepresjon trenger ikke komme rett etter fødselen, de første 6 månedene er “kritiske” for utvikling av depresjon.
Det er ikke bare hormoner hos mor som styrer en fødselsdepresjon. Følelsen av stort ansvar, mye stress, lite søvn er faktorer som spiller inn også på far.

Terry Brugha rapporterte i 2011 om resultater fra en stor britisk klyngerandomisert studie. En studie for å FOREBYGGE depresjon hos nybakte mødre.
Nybakte mødre ble ved 6 ukers kontroll tatt en screening av, dem som scoret over 12 ble tatt ut av studien og fikk behandling for depresjon.
Så gjorde han noe smart!
Han delte mødrene inn i høy risiko og lav risiko grupper. Deretter fulgte han mødrene til barnet var 1 1/2 år.
Det som var interessant her var utfallet etter 1 1/2 år. I høy risiko gruppen sparte man 31 tilfeller av depresjon. Mens i lavrisikogruppen sparte man 46 tilfeller!

Og tenke seg til. De som lå i lav risiko, som ellers aldri hadde blitt fulgt opp var de som hadde størst sjans for å havne utfor en fødselsdepresjon.
Konklusjon – det går ikke ut fra screening kun ved 6 ukers kontroll å forutsi hvem som kan utvikle en depresjon. Universelle tiltak som rettes mot alle mødre og ikke bare de med høy risiko sparer langt flere depresjonen.

Å behandle mor for svangerskap eller fødselsdepresjon er behandling for mor. Men det er forebygging for babyen.
Å få i gang universelle tiltak for å fange opp symptomer på depresjon gjennom de to første årene av barnets liv er forebygging for mor.

Forebygging for babyen tenker du?
Ja, for en deprimert mor gir konsekvenser for hele familien.
Ofte er det mor som er alene store deler av dagen med barnet.
Et barn et født med 30 cm syns rekkevidde og et behov for blikkkontakt. En deprimert mor mangler mimikk, entusiasme og den gleden man gjerne vil føle og dele for et nyfødt barn.
Behandling og forebygging av depresjon hos gravide og nybakte mødre kan derfor betraktes som et tiltak for å forebygge depresjon og andre psykiske lidelser og utviklingsforstyrrelser også hos barn og unge.

Denne er kanskje litt på si tenker du, og har ikke så mye med kosthold og gjøre. 
Men kosthold har mye å si for vår psykiske helse og jeg vil dele noen råd som fremmer god psykisk helse og som selvsagt er fornuftig for gravide, ammende og mødre generelt. 

  1. Vær forsiktig med inntak av sukker. Sukker har negativ påvirkning på tarmhelsen vår, hvem som bor i tarmen og hvilke punkter i hjernen som skal tennes. Sukker forer de dårlige arbeiderne, som sender negative beskjeder og som tenner steder i hjernen som står for frykt, nedstemthet og hemmer produksjonen av serotonin som er vårt lykkehormon – som produseres i tarmen. 
    Så vær obs på sukker inntak. 
  2. Jobb for et stabilt blodsukker. Svinger blodsukkeret er det ikke bare det som går opp og ned, men humøret ditt og hormonene dine. Dette gir god grobunn for å bli irritabel, føle seg mislykket og den ekle følelsen.
  3. Som nevnt er tarmfloraen viktig, så jobb med den. Å ha arbeidere i tarmen som jobber på lag med deg er alfa omega. Nok probiotika og prebiotisk mat! Spis noe levende – surkål, kefir, kombucha eller ta san biota daglig å få i deg litt rå grønnsaker, løk, banan, nøtter og linfrø er alternativer til prebiotisk mat. 
  4. Øk næringen i maten din. Ikke tell kalorier, dette fører ikke noe fornuftig med seg. Du trenger næring, og kalorier – hvor mange har faktisk lite å si. Hvor kaloriene kommer fra er poenget. Kok gjerne kraft for å få i seg deilige mineraler som sårt er trengt i denne perioden. Spis mat laget fra bunnen av så langt det lar seg gjøre, ellers velg mat i sin mest naturlige form, fiskefilet istedenfor fiskepinne, kylling istedenfor kyllingfilet osv. 
  5. Velg 2 tilskudd. San omega 3 med høy dose EPA fettsyrer og magnesium, gjerne i form av spray. 
  6. Vær i fysisk aktivitet. Enten det er en gåtur, svømming, yoga, barsels styrke, ridning eller noe helt annet. 
  7. Praktiser mindfulness 3 – 5 minutter daglig. Dette gjør en forskjell, og har du en bra periode så fortsett. Mindfulness har vist seg å være et av verktøyene som forhindrer tilbakefall av angst og depresjon så denne er lur å ha med. 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *