Stress – hva er det og hvordan skal vi forholde oss til det?

Stress er en overlevelsesteknikk, det er ikke en positiv livsstil.
Det skal hjelpe oss fra en farlig situasjon. I en stressreaksjon mobiliseres en rekke hormoner og det sympatiske nervesystemet.

I vår moderne hverdag har vi mye stress. Vi vil så mye mer enn vi har kapasitet til og vi har skyhøye krav til oss selv. Også bekymrer vi oss, selv om bekymringene nesten aldri blir noe av. Grubling, tenkte problemer som vi umulig kan gjøre noe med er kanskje det som sliter oss aller mest ut. Et faktisk problem kan du ta tak i og finne en løsning på, mens grublingen, bekymringen og de tenkte problemene som faktisk ikke fins de er det jaggu vanskelig å gjøre noe med.
Mange av oss er også ganske uorganiskert så vi har alltid dårlig tid.

Hva gjør stress farlig?
Under stress forbruker vi mer næringsstoffer enn vi klarer å få i oss. Vi forbruker nevrotransmittere som er signalstoffer som nervesystemet vårt trenger.
Vi mangler da de stoffene vi trenger for å ha det bra.
Under stress trenger vi derfor tilskudd av næringsstoffer.
Er du under langvarig stress bør du sjekke kortisolet.

Det er ikke alltid stress er farlig. Noen av oss tåler den belastiningen stress påfører oss, andre tåler den ikke særlig godt.
Det fins positivt og negativt stress. Og hvordan vi takler de ulike stress situasjonene kommer ann på dagsformen vår og om det er kortvarig eller langvarig stress vi møter på.

Mange er også usikre på hva stress egentlig er, og første tanke kan gjerne være at ”dette gjelder ikke meg, jeg er ikke stressa”.
Så da er det greit å være klar over hva stress egentlig er for kroppen vår –
Røyking, varme/kulde endringer, hard trening, giftstoffer og rusmidler, arbeidsforhold man ikke trives med, familie, konflikter, operasjoner, kroniske infeksjoner og betennelser, mentale problemer, medisiner, manglende søvn, mat kroppen ikke klarer å fordøye, økonomi, generell trivsel i hverdagen, med menneskene rundt deg og selvsagt trivselen med deg selv.
Under akutt stress fører katekolaminer (noradrenalin, adrenalin) til økt puls, økt blodtrykk, økt blodsukker, økt blodtilførsel til muskler, redusert blodtilførsel til fordøyelse og urinproduksjon.
Eksempel på akutt stress – panikkangst, for sent til jobb / skole / buss, intensitets trening, plutselig møte med et farlig dyr, traumatisk opplevelse – dødsfall, ulykke, ekstrem beskjeder.

Kortisol er et hormon vi trenger i kroppe. Nivået av kortisol varierer gjennom dagen, det er høyest rundt 07:00 og gjør at vi kommer oss ut av sengen, også er det lavest rundt 02:00 når vi sover godt.
Ubalanse i kortiol kan gjøre at vi sliter med å sove. Og ubalansen kommer av for mye stress og lang tid, eller mangel på søvn for det er også stress.

Sympatiske nervesystemet regnes som vaktmesteren. Sørger for å holde kroppstemperaturen stabil, nok blodtilførsel til indre organser, sirker blod til hjernen etter et stort måltid når fordøyelsen eller prioriteres og det mobiliserer kroppens ressurser under stress.

Parasympatiske nervesystemet står for reparasjon og vedlikehold. Dette er de ubevisste funksjonene i kroppen som hvile og fordøyelse, føde og forplantning. Det styrer de indre organer, seksualitet, spyttsekresjon, tårer, urin og avføring.

Hva kan du selv gjøre?
Sørg for et stabilt blodsukker, lavt blodsukker stimulerer stressrespons. Dette fører til utskillelse av adrenalin og stimulerer det sympatiske nervesystemet.
Høyt kortisol fører ofte til fedme, å spise etter biorytmen kan være positivt for både blodsukkeret og kortisol kurvene dine.
Være obs på triggere og bli bevist på hva som faktisk gjør deg stressa, hva som er stress for din kropp og fjern det du kan av stress.
Nok søvn, avspenning, fokus på hva som gir deg energi, noen kan ha stor nytte med å jobbe med aksept og forståelse for egen kropp.
For noen kan kosttilskudd en periode være nyttig, fokus på god ernæring er alltid positivt.

Hva er stress og hvorfor blir vi syke av det? Podcast med Rune Jonassen. 

Forskning.no

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *