Biorytmen vår

Viste du at det er noe som kalles biorytme? Biorytme er et utrolig spennende tema og jo mer jeg leser av Børge Fagerli jo mer spennende og helhetlig syns jeg menneskekroppen er.
Vi alle har en intern klokke, en hormonell syklus og en kropp i et system som er avhengig av at flere andre faktorer skal fungere for at – ja din kropp og helse skal være best mulig.

Denne er litt faglig, passe lang men jeg håper du leser den. Gi meg gjerne en tilbakemeldig og send inn spørsmål om du vil. 


Når vi er ute på reiser i forskjellige tidssoner opplever vi gjerne et jeglag. En forskyvning i kroppen vår. Normalt trenger vi noen dager på å tilpasse oss. En slik forstyrrelse opplever vi faktisk ganske ofte ellers også uten å være på reise.
For kanskje 50 år siden levde vi mennesker på en helt annen måte. Vi sto opp ved soloppgang å gikk til sengs ved solnedgang. Dagene brukte vi aktivt med arbeid, barn, jakt og ting som skulle gjøres. Menneskekroppen var godt synkronisert med lys, mat og sosial omgang.

Viste du at genetisk bruker vi 40 000 år på å tilpasse oss nye vaner slik som den moderne maten vår, det moderne lyset vårt ( elektrisiteten)  og det desinfiserte samfunnet vårt?

Dette betyr at vi mennesker er faktisk ikke genetisk tilpasset å spise den maten vi idag spiser mest av, eller å ha den døgnrytmen vi idag har, eller å vaske, vaksinere og styre på slik vi også gjør idag.

Vi var altså mer ute før i tiden, vi var mer aktiv, tilgangen på mat var begrenset, dagslyset gjorde sitt og vi spiste en helt annen type mat enn vi idag gjør.

En stillesittende hverdag, med tilgang på mat døgnet rundt, småspising, medisiner for den minste hoste og elektrisk lys som holder oss gående til midt på natten har gjort noe med helsa vår.
Det er her biorytmen kommer inn.

Vi kan se på hvordan mennesket er tilpasset å leve for så å gjøre noen fornuftige valg i vår hverdag. Hva ville bestemor ha gjort?
Grunnen til at du kan spørre deg om dette er fordi bestemor gjerne levde på den tiden der vi enda hentet ting mer fra naturen, jordbruk og ikke hadde den tilgangen vi har idag.
Syns bestemor det er forkastelig og rart så hør på henne 😉

Hva vi spiser og når vi spiser det har noe å si. Med tanke på biorytmen vår, de forskjellige hormonelle kurvene våre som påvirker så utrolig mye i kroppen. Hvordan vi sover, restituerer, hvordan vi bekjemper sykdom og om vi er mye plaget med betennelser. Om vi har problemer med å bli gravid, hvordan humøret vårt er, om vi legger på oss eller har problemer med å gå opp i vekt. Om vi har et stort søtsug, lite energi eller plages med hjernetåke. Ikke minst det psykiske, hvordan hjernen vår takler følelser og tanker, om vi opplever økt angst og depresjon.
Hormonene våre er viktige, biorytmen vår er viktig. Vi kan styrke og støtte kroppen vår på så mange måte om vi bare spiller på lag med kroppen, tørr og lytt til signalene som sendes.

Den naturlige cellefordelingen og fornyelsen vår blir forstyrret når vi får en dårlig biorytme over tid, også kalt autofagi. Når immunforsvaret ditt skjønner at det er natt skal T cellene i kroppen gå inn å fjerne de syke cellene. Fungerer ikke biorytmen din som den skal blir det tull i denne prosessen. En unormal cellefornying kan bli til kreft. Vi kan faktisk bli veldig syk av å være helt i ubalanse med tanke på livsstilen vår.

 

En hormonkurve som er spennende å se på i forbindelse med biorytmen er kortisol kurven vår. Les gjerne den om du ikke har gjort det enda.
Kortisol skal være høyt om morgenen, men ikke for høyt. Den skal gradvis synke gjennom dagen. Karbohydrater er med på å synke kortisolkurven og bestemmer hvilke signalstoffer vi skal sende ut fra kroppen og hvilke vi skal holde igjen.
Tryptofan er en av disse signalstoffene som kroppen holder igjen ved å få langsomme karbohydrater på kvelden. Videre omgjøres tryptofan til seratonin, også kjent som kroppens lykkehormon og videre derifra til melatonin. Søvnhormonet.
Da kan vi forstå at karbohydrater til frokost vil gjøre oss trette på formiddagen når vi ikke ønsker å være trett, og at karbohydrater på kvelden kan være greit siden vi ønsker mer melatonin og en god natt søvn.

En annen spennende ting når det kommer til hvilken mat når er hvordan sollyset øker insulinførsomheten vår, som igjen betyr at vår toleranse for karbohydrater økes. I Norge, særlig nord – Norge er mørketiden ganske lang. Tidlig i desember har vi lys grovt regnet fra 0930 – 1400. Det vil igjen si at vi har begrenset tilgang på sollys og at vår insulinfølsomhet er litt nedprioritert – altså vi har ikke så god toleranse for karbohydrater og bør ikke spise mye av de til frokosten vår. Dette ser vi igjen om vi titter tilbake på hvordan våre forfedre også spiste. Det var helt naturlig å spise det vi idag kaller lavkarbo på vinterhalvåret. Tilgangen på frukt og bær var selvsagt begrenset, innhøstingen hadde ikke uendelig med kapasitet så maten ble gjerne proteinrik og fet. Det ga flere fordeler som støtter biorytmen, hold godt på varmen og mettheten gjennom den kalde tiden.

Poenget mitt her er om vi ser tilbake og slår sammen de forskjellige faktorene som årstid, dagslys, tilgang på mat, hvordan hormoner og kroppen fungerer, elektrisk lys, solnedgang, medisiner, sukker, stress og slike ting så får vi et ganske godt bilde og en større forståelse for den helsen vi har idag og hva menneskekroppen sliter med.

Anbefaler også å lese disse –
Stress og når resultatene uteblir, begge av Børge Fagerli.

 

 

 

 

Én kommentar til “Biorytmen vår”

Det er stengt for kommentarer.